Gamle ”Lofoten” et smykke på havet

Turen gikk 19. April 2009 fra Trondheim sydover til kristiansund. Ikke mer en 6 ½ times sjøreise, men for en nytelse. Denne hurtigrutens nest eldste båt, bygget ved det legendariske Akers mek. Verksted i Oslo i året 1964 var denne gang vårt mål. Denne søndag morgen lå den i sammen med det eldste skipet som seiler i hurtigruten – ”Nordstjernen” bygget i 1956. Et skue enhver entusiast bare måtte få foreviget.

Det er ikke trangt om plassen på hurtigruteskipene på denne tiden av året- om bord på ”Lofoten” var vi 19 passasjerer så noen kamp om plassen i salongen var det ikke.

Det som slo en når en kom om bord var at alt var så rent og ryddig, mannskapet gikk å støvsuget  og vi måtte faktisk gå opp på båtdekket å sette nesen innenfor døren til maskinrommet for virkelig å trekke til oss den deilige lukten av diesel og smørolje. Da man startet opp maskinen, ja da kom i tilegg den deilige lyden av en levende dieselmaskin og her oppefra kunne vi se langt der nede stemplene som arbeidet seg opp og ned.

Vi vandret opp på broen. Brovingene var åpne og her kunne vi stå og følge med når vi la fra kai og bakket ut og la Trondheim bak oss. Det er noe helt eget å være om bord på de gamle båtene.

Hurtigruten gir ro i sjelen, men lommeboken blir støvsugd i dette møtet. En kopp kaffe og en liten vestlandslefse – over 50 kroner takk. Nei det var ikke snakk om å spise lunsj, selv om bordet ble dekket med de deiligste retter. Det ble pølser, poteter og surkål til godt og vel hundrelappen.

Forresten litt rart dette med lunsjen. Her var det altså 14 passasjerer i tileg til oss to, og med full lusjanrettning! Det kunne jo ha hatt en fast meny for her måtte det være mye som måtte kastes etterpå.

Timene gikk fort mens vi arbeidet oss nedover Trondheimsleia med våre 15.3 knops fart. Moderne skjermer vist possisjon og fart slik at man hele tiden kunne følge med hvor man var. Våre medpassasjerer som var franske og tyske fulgte med i sine reisehåndbøker og leste og gjettet kryssord – akkurat slik en deilig sjøreise skal nytes.

Skipet var fullt av malerier av gamle hurtigruter, ja her kunne man virkelig nyte nostalgien mens man beskuet fordums fartøyer i riksvei nummer 1.

Plutselig for det en båt forbi oss – det var Kystekspressen som går mellom Trondheim og Kristiansund. Kort reisetid og sikkert også billigere en våre 680 kroner for vår reise. Men ikke på langt nær så fredlig. Innredningen bar ikke preg av slitasje, men derimot av konstant vedlikehold. Trappene og dekkene inne var nylakket, messinggelendrene mellom dekkene var nypussede, nesten ikke en rustflekk å se selv etter en lang vinter. De var nok glad i den gamle damen sin – mannskapet.

Da vi klappet til kai i kristiansund etter 6 ½ times reise var vi fylt med gode minner og selv om de fleste vil reise med de nyeste cruisbåtene til Hurtigruten – ja så kan de ikke måle seg med sjarmen og hyggen til gamle ”Lofoten” fra 1964.

To gamle travere i Trondheim, NORDSTJERNEN  på tur nord og LOFOTEN på tur sør                            Salongen ombord i LOFOTEN

Trappehus ombord i LOFOTEN                                                                                                                 LOFOTEN                                                                          Alle foto: Harald Lorentzen